Derfor står skip stille midt på havet
Et skip som ikke rører seg på kartet er som regel ikke i ro — det er utenfor dekning. Om hvordan skipsposisjoner faktisk samles inn.
Følg et skip på kartet lenge nok, og før eller siden stopper det. Symbolet blir stående i timevis midt på havet, eller forsvinner helt for så å dukke opp hundre kilometer lenger vest. Skipet har ikke stoppet. Det er mottaket som har sluttet å virke.
AIS er radio, ikke sporing
AIS står for Automatic Identification System, og er i bunn og grunn en VHF-radiosender om bord. Fartøyet kringkaster med jevne mellomrom sin egen identitet, posisjon, kurs og fart. Hvem som helst med riktig mottaker kan lytte. Det er ingen sentral tjeneste som vet hvor skipene er — bildet settes sammen av alle som klarer å høre signalene.
Det har to følger som forklarer nesten alt rart du ser på et skipskart:
- Rekkevidde. VHF følger i praksis siktelinjen. Fra en landstasjon rekker signalet typisk noen titalls nautiske mil, avhengig av antennehøyde og vær. Utenfor det hører ingen på land i det hele tatt.
- Hvem som lytter. Der ingen mottaker finnes, finnes ingen data. Satellitter fanger opp AIS over åpent hav, men passerer bare med mellomrom, og de sliter i tett trafikk der mange skip sender samtidig.
Derfor er kysten tett og havet tomt
Langs norskekysten er dekningen svært god. Kystverkets nett av landstasjoner, formidlet gjennom BarentsWatch, gir nærmest sammenhengende bilde fra Svinesund til Grense Jakobselv. Kartradar kombinerer det med aisstream.io, som henter fra mottakere over hele verden.
Ute i Norskehavet, mellom Island og Færøyene, eller nord for Svalbard, endrer bildet seg. Der finnes ingen landstasjon innen rekkevidde, og bildet avhenger av satellittpasseringer. Et skip kan da stå stille i kartet i en time eller mer, for så å hoppe videre til der det faktisk er. Hoppet er ikke en feil i posisjonen — det er tiden mellom to observasjoner som blir synlig.
Hvorfor små båter mangler
AIS finnes i to klasser. Klasse A er påbudt for større fartøy i internasjonal fart, sender med høy effekt og oppdaterer hyppig, helt ned mot hvert annet sekund i fart. Klasse B er beregnet på mindre fartøy, sender svakere og sjeldnere, og er i stor grad frivillig. Fritidsbåter uten AIS finnes rett og slett ikke i noe skipskart, uansett hvor god dekningen er.
Det er også grunnen til at et skipskart aldri kan brukes til å vurdere om farvannet er klart. Det viser hvem som sender, ikke hvem som er der.
Ikke alt som sender AIS er et skip
Dette overrasket oss selv. AIS brukes også av objekter som ikke er fartøy i det hele tatt, og de kommer i samme datastrøm som skipene. Identiteten ligger i MMSI-nummeret, ni siffer der de første sifrene røper hva slags objekt det er:
| Begynner på | Hva det faktisk er |
|---|---|
| 111 | Søk- og redningsfly |
| 99 | Navigasjonsmerke: bøye, lykt eller virtuelt sjømerke |
| 970, 972, 974 | Nødpeilesendere, blant annet mann over bord |
| 00 | Kystradiostasjon, som står på land |
| 8 | Håndholdt VHF |
| 98 | Hjelpefartøy tilknyttet et moderskip |
Vi oppdaget dette da et «skip» på kartet viste seg å bevege seg tvers over fjell og fjorder i stjernemønster, ut og hjem fra samme punkt 93 ganger. Det var det norske redningsflyet med MMSI 111257014. Sporet var helt riktig. Det var klassifiseringen som var feil: et fly kan fly over land, et skip kan ikke.
Kartradar filtrerer nå bort alt som ikke er fartøy, med ett bevisst unntak. Nummer som begynner på 98 beholdes, fordi hjelpefartøy, arbeidsbåter og MOB-båter faktisk er farkoster på vannet. Redningsflyene forsvinner ikke fra kartet — de vises der de hører hjemme, i luftlaget, via flyenes eget system.
Når navn og destinasjon er tull
Skipets navn, bestemmelsessted og forventet ankomst er ikke målt av noen. Det er tastet inn av mannskapet, og oppdateres når noen husker det. Derfor ser man skip på vei til «FISHING GROUNDS», destinasjoner som ikke er steder, eller ankomsttider som passerte i forrige uke. Posisjon, kurs og fart kommer derimot fra instrumentene og er til å stole på.
Slik leser du det på kartet
Et skip som ikke har rørt seg på lenge er som regel ikke i ro: det er utenfor dekning. Mellom to mottatte meldinger glir symbolet jevnt videre langs siste kjente kurs og fart, slik at bevegelsen ikke skal hakke. Det er en utjevning av siste måling, ikke ny informasjon. Tidspunktet for siste mottatte melding står i infopanelet, og det er det tallet som forteller hvor mye du kan stole på posisjonen akkurat nå.