Flyhøyden er ikke avstanden til bakken
Høyden på kartet er målt med et barometer, og over en viss høyde er den ikke høyde over havet i det hele tatt. Her er hvorfor det er med vilje.
To fly i samme luftrom kan vise ulik høyde på kartet, selv om de flyr i nøyaktig samme nivå. Og høyden du ser er ofte ikke avstanden ned til bakken. Begge deler er helt normalt, og skyldes at luftfarten måler høyde med lufttrykk, ikke med GPS.
Et barometer, ikke en linjal
Høydemåleren i et fly er et barometer. Lufttrykket synker jevnt med høyden, og instrumentet regner trykket om til fot. Det er en gammel løsning, men den har en avgjørende fordel: alle fly som stiller inn måleren likt, får samme visning i samme nivå — uansett om instrumentene skulle være litt unøyaktige. Og i luftfarten er det nettopp avstanden mellom fly som betyr noe, ikke den absolutte høyden over havet.
Det flyet kringkaster på ADS-B, og som Kartradar viser, er denne barometriske høyden.
Derfor er høyden ikke avstanden til bakken
Lufttrykket ved havoverflaten endrer seg med været. I et lavtrykk er trykket lavere, og et barometer som tror trykket er normalt, vil da vise for høyt. Luftfarten løser det ved å gjøre det motsatte av å korrigere alt hele tiden:
- Lavt nede stiller flygerne måleren etter det faktiske trykket på stedet, meldt fra bakken. Da viser måleren høyde over havet, som er det man trenger nær fjell og rullebaner.
- Høyt oppe, over en fastsatt overgangshøyde som varierer fra område til område, stiller alle om til samme standardtrykk, 1013,25 hektopascal. Da viser måleren ikke lenger høyde over havet, men et nivå i et felles, tenkt lufthav. Det er dette som kalles flygenivå, og som gjør at «FL350» betyr det samme for alle fly på ruta.
Flyr du i FL350 en dag med kraftig lavtrykk, er du altså reelt sett noen hundre fot lavere enn 35 000 fot over havet. Det spiller ingen rolle, så lenge alle rundt deg har samme feil.
Hva GPS-høyde ville gitt i stedet
Flyene kjenner også sin egen GPS-høyde, som er den geometriske avstanden opp fra en matematisk modell av jordoverflaten. Den er upåvirket av været, og ligger gjerne titalls til hundretalls fot unna den barometriske. På kartet ville det gitt et pussig resultat: to fly som holder trygg avstand i samme luftrom, ville vist høyder som ikke stemte med nivåene flygelederne faktisk jobber med.
Kartradar viser derfor barometrisk høyde, den samme verdien som brukes i luftfarten.
Høyden hopper når flyet stiger gjennom overgangen
Når et fly går fra lokal trykkinnstilling til standardtrykk under stigning, endrer visningen seg brått, uten at flyet har gjort noe spesielt. Ser du en høyde som hopper noen hundre fot i ett steg på vei opp eller ned, er det som regel dette, ikke en målefeil.
Fart måles på en tredje måte
Farten i panelet er bakkefart: hvor fort flyet flytter seg over bakken. Den er ikke det samme som farten gjennom lufta, som er det flygerne styrer etter. Med 150 knop vind i ryggen kan et fly ha bakkefart langt over det som står på instrumentene i cockpit, og tilsvarende lavere motsatt vei. Derfor kan to like fly på motsatt kurs i samme høyde vise svært ulik fart på kartet.
Og stigehastigheten
Stige- og synkehastighet oppgis i fot per minutt, slik luftfarten gjør det. Et vanlig passasjerfly stiger typisk 1500–2500 fot per minutt like etter avgang, og synker roligere på vei inn for landing. Store negative tall i lav høyde er nesten alltid et fly på vanlig innflyging, ikke noe dramatisk.
Kort oppsummert
| Det du ser | Hva det faktisk er |
|---|---|
| Høyde | Barometrisk, målt med lufttrykk. Over overgangshøyden er det et felles nivå, ikke høyde over havet. |
| Fart | Bakkefart, påvirket av vind. Ikke det flygeren styrer etter. |
| Stige/synk | Fot per minutt, slik luftfarten måler. |
| «På bakken» | Flyet sender fortsatt, men uten meningsfull høyde. |