Hvorfor noen fly ikke vises på kartet
Flyet du ser på himmelen, men ikke på kartet, er sjelden noe mystisk. Om ADS-B, frivillige mottakere og hullene mellom dem.
Et fly går inn for landing over hodet på deg, men står ikke på kartet. Et helikopter er synlig på én tjeneste og borte på en annen. Forklaringen ligger nesten alltid i hvordan flyposisjoner faktisk samles inn — av frivillige, med radio, uten noen sentral fasit.
Flyet forteller det selv
Moderne fly sender ut sin egen posisjon flere ganger i sekundet på 1090 MHz. Systemet heter ADS-B, og meldingen inneholder identitet, posisjon, høyde, fart og stigehastighet. Den er ikke kryptert og ikke adressert til noen spesiell. Hvem som helst med en enkel mottaker kan lese den.
Det finnes ingen offisiell, åpen kilde som samler dette for publikum. I stedet har tusenvis av privatpersoner satt opp mottakere hjemme og deler signalene videre. Kartradar bruker adsb.lol, et slikt fellesskapsdrevet nett. Dekningen er derfor et speilbilde av hvor folk bor og har utstyr stående.
Derfor mangler fly i noen områder
Signalet følger siktelinjen. Et fly i marsjhøyde kan høres flere hundre kilometer unna, mens et fly like over bakken må ha en mottaker nesten innen synsvidde. Det gir noen tydelige mønstre:
- Lavtflygende fly og helikoptre forsvinner mellom mottakerne, særlig i fjellområder og i indre strøk med få folk.
- Åpent hav er tynt dekket. Langt ute i Norskehavet eller Barentshavet finnes ingen som lytter, selv om flyet sender som normalt.
- Byer og flyplasser har svært god dekning, ofte fra mange mottakere samtidig.
Vi så dette tydelig da en bruker fant et helikopter på en annen tjeneste som manglet hos oss. Forskjellen var ikke at den ene tjenesten var «bedre», men at de to nettene hadde ulike mottakere i det området der og da.
De som ikke vil vises
Noen fly sender ikke posisjon i det hele tatt, eller sender under en skjult identitet:
- Militære fly slår ofte av ADS-B under øvelser og oppdrag. Noen ganger flyr de med bare eldre transponder-svar, som gir høyde men ikke posisjon.
- Eldre fly uten ADS-B-utstyr, typisk småfly, seilfly og veteranfly, er usynlige selv om de flyr midt i beste dekning.
- Skjermede eiere. Enkelte fly har tillatelse til å opptre med en anonymisert identitet, slik at de ikke kan knyttes til eier.
- Frivillig filtrering. Mange datafellesskap holder tilbake visse kategorier selv, for eksempel militære, uavhengig av hva mottakerne fanger opp.
Et fly du ser på himmelen, men ikke på kartet, er altså ikke nødvendigvis noe mystisk. Det vanligste er at ingen mottaker i nærheten hørte det, eller at flyet ikke sender.
Hva feltene i panelet betyr
Klikker du et fly, viser panelet det flyet selv kringkaster:
- Kallesignal er det flygerne har tastet inn for turen, ikke registreringen. «SAS4531» er et kallesignal, «LN-RGB» er registreringen som står på skroget.
- Høyde er barometrisk, altså målt med lufttrykk, ikke med GPS. Det er en egen historie, som du finner i guiden om høydemåling.
- Fart er bakkefart, hvor fort flyet flytter seg over bakken. Med sterk vind i ryggen kan et fly ha langt høyere bakkefart enn fart gjennom luften.
- Stige- og synkehastighet er oppgitt i fot per minutt, slik flygere måler det.
Sporet etter flyet
Linjen bak et valgt fly er satt sammen av de posisjonene som faktisk er mottatt. Er dekningen tynn, blir punktene færre og linjen rettere enn den virkelige ruta. Tett dekning gir mange punkter, og da følger linjen svingene slik de ble fløyet.
Mellom to mottatte meldinger glir flysymbolet jevnt videre langs egen kurs og fart, slik at bevegelsen ikke skal hakke på skjermen. Det er en utjevning av siste kjente måling, ikke en prediksjon av hva flyet kommer til å gjøre.
Én ting til: bakken
Fly på bakken sender fortsatt, men uten meningsfull høyde. De vises som «på bakken», og du finner dem på terminalområdene på store flyplasser. Rullende fly på Gardermoen og Flesland er altså ekte observasjoner, ikke feilplasserte symboler.