Slik blir «+4 min» til på bussen
Forsinkelsen er forskjellen mellom rutetabellen og bussens eget oppdaterte anslag. Her er hele kjeden, fra bussen til tallet på skjermen.
Når du trykker på en buss i Kartradar, står det gjerne «+4 min» ved siden av linjenummeret, og en liste over holdeplassene som kommer. Tallet er ikke en gjetning fra kartet. Det er bussens egen melding om hvordan den ligger an, og her er hvordan det blir til.
Planlagt tid og forventet tid
For hver avgang finnes to sett tider på hver eneste holdeplass:
- Planlagt tid er rutetabellen, fastsatt på forhånd.
- Forventet tid er det oppdaterte anslaget, basert på hvor bussen er nå og hvordan den har ligget an så langt.
Forsinkelsen er rett og slett forskjellen mellom de to. Ligger bussen foran ruta, blir tallet negativt. Det skjer, men sjeldnere enn man skulle tro, fordi sjåføren normalt venter ved holdeplassen til planlagt avgangstid i stedet for å kjøre fra folk.
Tidene kommer fra Entur, som samler sanntidsdata fra kollektivselskapene i hele landet. Bussen melder inn posisjonen sin, selskapets system regner ut nye anslag for resten av turen, og det er de anslagene både avgangstavla på holdeplassen, reiseappene og kartet her viser.
Derfor endrer anslaget seg mens du ser på det
Anslagene regnes om fortløpende. En buss som står i kø får forventet tid skjøvet utover minutt for minutt; kommer den seg forbi, trekkes den inn igjen. Det kan se rart ut, men er riktig oppførsel: tallet beskriver framtiden, og framtiden endrer seg.
Enkelte avganger mangler sanntid helt. Da faller alt tilbake på rutetabellen, og forsinkelse oppgis ikke. Det skjer typisk ved tekniske feil om bord, eller på avganger kjørt med materiell som ikke er koblet til systemet.
Ruten som følger veien
Velger du en buss, tegnes ruta den skal kjøre som en strek på kartet. Den streken er ikke rette linjer mellom holdeplassene, men den faktiske veien turen følger, hentet fra Enturs ruteplanleggingsdata. For én tur i Trondheim ga det 294 punkter fordelt på 30 holdeplasser, og en rutelengde på 19,4 kilometer mot 17,8 kilometer om man bare trakk streker mellom stoppene.
Streken krymper mens bussen kjører. Strekningen bussen allerede har lagt bak seg, forsvinner, og holdeplasser den har passert fjernes fra lista. Slik viser kartet hva som gjenstår, ikke hele turen.
To detaljer er verdt å nevne, fordi de er lette å misforstå:
- Ruta går aldri bakover. Små hopp i posisjonen fra unøyaktig GPS ville ellers fått streken til å vokse igjen. Progresjonen låses derfor til det som er kjørt.
- Står bussen langt fra ruta si, vises hele ruta uklippet. Det skjer mellom to turer, når bussen allerede er tildelt neste avgang, men fortsatt står på endeholdeplassen. Vi observerte én buss som sto 3,5 kilometer fra ruta si av akkurat den grunnen.
Bevegelsen mellom oppdateringene
Posisjoner kommer ikke kontinuerlig, men med noen sekunders mellomrom. Skulle symbolet flyttet seg bare når en ny melding kom, ville bussene hoppet over skjermen. I stedet glir de jevnt videre langs egen kurs og fart mellom meldingene. Det er en utjevning av siste kjente posisjon, ikke en selvstendig beregning av hvor bussen er.
Hvorfor Oslo mangler
Dette rammer bare posisjonene, ikke tidene. Ruter sender forventede tider til Entur, men ingen kjøretøyposisjoner, og derfor finnes verken T-bane, trikk eller bybuss i hovedstaden på noe sanntidskart. Vi målte det direkte: null T-banevogner i hele Norge. Hele historien med tallene står her.